
Sjekkeliste
HMS
EgenkontrollHMS står for
Helse, Miljø og Sikkerhet. I arbeidet med å verne liv, helse og
materielle verdier, samt skape et godt miljø i borettslaget, har vi alle
et ansvar.
Du bør regelmessig, f.eks. en gang i året, sjekke at alt fungerer bra i egen bolig.
Det gir både
trygghet for deg selv og dine naboer.
Under har vi satt opp noen viktige punkter.
Dersom du har problemer med
noen av disse og har vansker med å ordne opp selv, kanskje finner du
svaret et annet sted på sida.
Ifall ikke: Ta snarest kontakt med styret.
Dersom du har forslag til forbedringer mht punktene under, hører vi
gjerne fra deg.
Sjekkeliste vann:
1. Unngå unødig vannsøl.
2. Sjekk regelmessig at du ikke har vannlekkasjer, og skift pakninger dersom det drypper fra toalett/kraner.
3. Rens sluk på baderom og vaskerom minst en gang i året.
4. Skift over 10 år gamle vannslanger/avløpsledninger for vaske- og
oppvaskmaskiner.
5. Sjekk regelmesssig at det ikke er lekkasjer ved oppvaskmaskin
(bak/under) og ved vaskemaskin og varmtvannsbereder.
6. Gjør alle i husstanden kjent med hvor egen hovedstoppekran er, og
hvordan vann-tilførselen til din bolig kan stenges.
7. Gjør deg kjent med hvor felles stoppekran (for flere boliger) er
plassert.
8. Steng av egen hovedstoppekrana når du er på ferie.
9. Ikke bruk oppvaskmaskin etc når ingen er til stede.
10. Reingjør takrenner før vinteren.
11. Vurder installering av "vannalarm" (evt. automatisk vannavstengning)
ved oppvaskmaskin og på wc-rom.
12. Dersom du skal foreta utbedring/nyinstallasjon av røropplegg,
tilkoblinger etc. i ditt røropplegg, husk å bruke fagfolk og få
kvittering.
13. Husk regelmessig sjekk av filtre dersom du har
vaskemaskin, oppvaskmaskin og/eller tørketrommel.
14. Ifall du ikke har frostfri utekran:
Husk å stenge den før
vinteren.
Sjekkeliste strøm:
1. Hold sikringsskapet avlåst dersom du har barn i boligen.
2. Dersom du har "vanlige" sikringer i sikringsskapet: Skru sikringene
godt til, dersom de blir varme er det antageligvis en feil ved ditt
elektrisk anlegg.
3. Dersom du skal foreta utbedring/nyinstallasjon av elektrisk opplegg i
din bolig, husk å bruke fagfolk og få kvittering.
4. Ikke bruk vifteovner som permanent varmekilde.
5. Trekk ut støpsel på TV-apparat og andre ømfintlige elektriske
apparater når du reiser bort.
6. Unngå mest mulig bruk av skjøteledninger, spesielt til elektriske
apparater som bruker mye strøm.
7. Vær nøye med å sjekke at ditt elektriske utstyr er CE-merket.
Sjekkeliste brannsikring:
1. Kontroller brannslukkingsapparat
minst en gang årlig. Vend på apparatet, se at splinten er på plass,
sjekk at manometernåla står på grønt.
2. Gi beskjed til styret dersom brannslukkingsapparatet har vært i bruk.
3. Du må ha minst en røykvarsler i hver etasje, montert minst 50 cm fra vegg og som også
høres når soveromsdør er lukket.
4. Sjekk røykvarsler regelmessig (trykk inn testknapp - da skal det pipe), og skift batteri
årlig.
5. Røykvarsler og brannslukkingsapparat skal normalt skiftes etter 10
år.
6. Husk Brannvesenets telefonnr: 110, og at oppmøteplass i tilfelle
brann er idrettsplassen nedenfor hus 36.
7. Gi beskjed til styret dersom noen i din bolig trenger ekstra hjelp
ved eventuell evakuering.
8. Ifall du ofte glemmer å slå av komfyr, vurder innkjøp av komfyr/komfyrvakt
som automatisk slår av ovn etter en viss tid.
9. Vær forsiktig med grilling når vindvær. Ikke bruk kullgrill på balkong.
Sjekkeliste ventilasjon:
1. Sørg for god luftsirkulasjon i
leiligheten
2. Sørg for at ventilene for innsug av luft (spalte over over vinduene
samt lufteluke i stue) stort sett er åpne.
3. Ha på den mekaniske ventilasjonen (loftsvifta), gjerne på
lav styrke om vinteren, middels om sommeren og høyeste når du dusjer. Skift til regulerbar bryter dersom du bare har av/på-bryter.
4. På spesielt kalde dager kan ventiler/luke lukkes noe (men ikke lukkes
helt), og med loftsvifta på lav hastighet.
5. Dersom det dugger mye på baderomspeil når du dusjer, kan det tyde
på for dårlig luftsirkulasjon. Ventilasjonen er da enten skrudd av
eller fungerer for dårlig,
eller filteret i baderomsventilen må reingjøres.
6. Kjøkkenvifte og/eller loftsvifte, samt lufteventiler i bad,
vaskerom, gjestewc og bod, bør reingjøres årlig.
7. Sjekk også at luftespaltene over vinduene ikke er tette. NB:
Disse luftespaltene må ikke males over.
Sjekkeliste vinduer:
1.Sjekk at ikke vann/dugg renner fra
vindu ned på vinduskarm - som da kan råtne.
2. Pass på at luftespaltene over vindu kan åpnes (evt. ikke malt
igjen).
3. Best mulig lufting er bra - steng aldri alle luftespaltene helt igjen.
Sjekkeliste søppel:
1. Hold orden rundt søppelcontainerne
2. Ikke sett avfall oppå eller utenfor containerne.
3. Husk kildesortering: Organisk avfall i en container, restavfall i en
container, papir i en container, plast i en container og
glass/metall i en container.
4. Elektronisk avfall etc. skal ikke kastes i containere på
borettslagets område.
5. Ikke bruk felles kjeller til søppelplass.
Sjekkeliste skadedyr:
1. Hold barn vekk fra de utlagte rotter/mus-åtestasjonene.
2. Gi beskjed til styret dersom du oppdager rotter, mus i din bolig,
eller dersom du plages av maur, insekter etc.
3. Vær nøye med vask der du måtte oppdage skadedyr inne i boligen.
4. Fjern snarest evt. matrester etter utefest.
Sjekkeliste garasje:
1. Smør garasjeskinner årlig
2. Sett inn gummilist med matolje/silikon for å forebygge at
porten fryser fast til garasjegolvet.
3. Ikke bruk fjernkontrollen dersom garasjeporten er frosset
fast til golvet.
På ekstreme vinterdager kan det være lurt ikke å lukke
garasjedøra helt igjen.
4. Ikke oppbevar brannfarlig væske i garasjen.
|
Om
uhellet
er ute:
Dersom uhellet er ute må du først forebygge sånn at ikke
skaden blir større enn nødvendig. Ved f.eks. vannskade er det viktig
først å stenge av vanntilførselen til boligen din. Hovedkrana er i vaskerommet.
Meld
så skaden straks til borettslagets styre. Se telefonnumre
her. Prøv å ta bilder av skaden. Dersom vannskade, fjerner du møbler etc og setter de på et tørt sted.
Styret vil raskt ta kontakt med If forsikring,
der vi har vår bygningsforsikring.
If vil så kontakte andelseier og avtale befaring. I fall skaden dekkes av vår forsikring, tar
de kontakt med
fagfolk for utbedring. I stedet for utbedring, kan du eventuelt
også få tilbud om kontantoppgjør.
Du må da selv sørge for at skaden
blir utbedret.
Dersom du ikke får tak i noen i styret, og
har behov for øyeblikkelig bistand, kontakter du If forsikring på
døgnbemannet vakt-telefon: 21 49 24 00.
Vår kontaktperson i If heter Bjørn Fredrik Nilsen. Han kan nås på
mobil 94808650.
Danvik borettslag har avtalenummer SP 2327124 i If forsikring.
Husk:
- Det er 6.000 kroner i egenandel pr. skadetilfelle.
Dette beløpet
må du som hovedregel selv påregne å dekke - uansett om skaden skyldes
uaktsomhet fra din side eller ikke. Noen hjemforsikringer kan også
dekke egenandelen - så lurt å ta kontakt med ditt
forsikringsselskap om dette.
Om du mener at f.eks. skaden
skyldes dårlig arbeid fra en håndverker/firma som du har brukt,
anbefales at du tar kontakt med håndverkeren/firmaet og krever at de
helt/delvis dekker din egenandel.
- Om utbedring av skaden koster
under 6.000 kroner, må du (evt. ditt eget forsikringsselskap) dekke alle
kostnadene.
- Om utbedring ikke må gjøres
omgående: Husk at fagfolk er rimeligst i
normalarbeidstiden på vanlige arbeidsdager,
mandag - fredag kl 8 - kl 16.
Advokat Totland i Huseiernes Landsforbund skriver i 2017 dette om
betaling av egenandel når det er skade kun på andelseiers egen
leilighet: "Synspunktet her bør være at borettslagslovens ansvarsfordeling
etter § 5-12 og § 5-17 blir avgjørende for hvor kostnaden til
egenandel skal plasseres. Hva andelseieren har vedlikeholdsansvaret
for fremgår først og fremst av borettslagslovens § 5-12. Dette
omfatter blant annet alt utstyr og innvendige rør, ledninger og
flater i leiligheten. At andelseieren har vedlikeholdsplikt, innebærer også at han/hun
plikter å dekke alle kostnadene knyttet til vedlikeholdet. Dersom en
skade oppstår inne i andelseiers leilighet og ikke rammer
fellesarealene, bør derfor andelseier dekke egenandelen ved bruk av
bygningsforsikringen." |

Høsten:
Høysesong for rotter og mus!
På borettslagets område er det 10 åtestasjoner mot
rotter/mus. Disse kontrolleres 4 ganger årlig av firma Anticimex. På
kontrollen mandag 21.10.19 var mange stasjoner tomme, men ikke alt
dette skyldes rotter/mus. Brunsnegler forsyner seg også av åten.
Anticimex skrev i rapporten etter besøket:
"Sjekket området, det var bespist i 2 åtestasjoner denne gang. Jeg
måtte etterfylle 8 av åtestasjonene med blokkgift da giften var
blitt borte / ødelagt av sniler."
På bildet ser du inspisering av en åtestasjon med delvis oppspist
åte.
Les mer om åtestasjonene og høstsjekken i forkant av vinteren
her.

Har du tatt høstsjekken?
Huseiernes Landsforbund har gitt oss noen sjekkeråd i forkant av
vinteren.
Her er et utdrag:
Rister og nedløp
Du har kanskje raket
hagen fri for løv, men har du husket å sjekke takrenne og nedløp på
eiendommen? Når snøen smelter til våren blir vannmengdene store, og
dersom vannet ikke finner riktig vei ned i avløp og
dreneringskanaler, vil det kanskje ta veier du ikke ønsker. Et godt
tips er å ta turen ut når det regner i høst og sjekke hvilke veier
vannet tar.
Krukker og potter
Blomster og planter i
krukker og potter er populære innslag i både store og små hager,
samt på balkongen. Husk at disse lett kan sprekke i vinterkulden
dersom de inneholder våt jord som utvider seg når den fryser. Har du
ikke planter som skal overvintre i krukken, kan du fjerne jorden og
legge den i komposten sammen med annet blandingsavfall fra hagen, og
dermed gjenbruke den senere. Dreneringslaget kan du la ligge i
potten, men husk å tømme det for vann.
Har du planter som skal overvintre i krukkene, har Norges største
hageblogg,
Moseplassen, følgende råd: Sett plantene i en mindre potte inni
krukken, eller ha et par lag med bobleplast på innsiden av potten,
slik at jorden kan utvide seg mot den.
Sett krukkene inn i uthus eller utebod eller dekk dem til på en måte
som gjør at de ikke fylles med vann. Sett dem på klosser så de ikke
fryser fast i bakken.
Skadedyr
Mus og rotter er ofte
på utkikk etter mat og ly om høsten. En rotte trenger en åpning på
ca. 12 millimeter for å komme seg inn et sted, mens mus ikke trenger
mer enn 6-7 millimeters åpning for å smette inn i hus og hytter. Det
beste tiltaket mot gnagerne er
å tette alle sprekker og åpninger.
Når vi er inne på skadedyr kan det også være greit å sjekke at du
ikke har hatt gjester med hjem i kofferten i sommerferien.
Norsk Hussopp
Forsikring melder at vi er inne i høysesongen for veggedyr her i
landet. Mange bruker litt tid på å innse at det
ikke er myggstikk de våkner med om morgenene.
Veggedyrene er veldig overlevelsesdyktige, og kan gjemme seg i
madrassen, sømmer i madrassen og sprekker i rammeverket på sengen.
Mer om mus og forebygging
- En vedstabel som plasseres langs en yttervegg kan fort fungere
som en trapp til et vindu eller en lufteventil, slik at musa
finner veien inn i boligen Vedstabelen er i tillegg et
skjulested for musen dersom den skulle være i fare.
- Mus og rotter elsker å spise dine etterlatenskaper, men det du
kanskje ikke visst er at mat som egentlig er myntet på andre
hyggelige skapninger er rene matfesten for disse uvelkomne
gnagerne.
– Mange huseiere mater fuglene med solsikkefrø fra fuglebrett på
terrassen. Når fuglene forsyner seg blir det mye søl, og
halvparten ender på marken, som blir det rene matfatet for mus
og rotter.
- Det er i oktober og november, når utetemperaturen virkelig
begynner å synke, at musene trekker inn i boliger. Småskogmus og
storskogmus er de vanligste artene å få på besøk. Når musene
først har kommet seg inn i skjul, hytter eller bolighus kan de
lage reder i isolasjonen eller andre beskyttede steder. I
tillegg gnager de på eiendeler og de etterlater seg
etterlatenskaper overalt. Dermed gjør musa stor skade.
– De fleste oppdager at de har mus i huset ved at de hører
krafsing i vegger, gulv eller på loftet. Ofte finner man
muselort, og iblant ser man dem pile over gulvet, sier han.
- Mus regnes som skadedyr. De kan spre en rekke sykdommer. De
kan blant annet spre salmonella og tarmbakterier. Derfor bør du
også være forsiktig når du skal feie opp muselort, ettersom du
kan bli syk av å innånde bakterier som gjør det syk. Hvis de dør
inne i huskonstruksjonen kan det også resultere i vond lukt.
- Hvis du ikke ønsker å bli vert for gnagere, er det flere
tiltak som hindrer musene å komme inn i huset.
– Det viktigste er å sørge for at huset er tett. Et godt tips
kan være å sette mobilene på selfie-funksjon og filme oppunder
kledningen. Da vil du fort oppdage hvor det er glipper eller
hull.
- For å tette hull og sprekker kan man bruke egnet netting,
byggeskum eller silikon. Eller man kan feste musebånd eller
børster i sprekker under dører. Sørg også for at vinduer og
luker ikke står åpne, eller at det er sprekker i grunnmuren hvor
dyrene kan krype inn.
- Ønsker du å bli kvitt mus som har kommet inn er musefeller det
beste. Men i motsetning til hva mange tror er det ikke ost som
lokker best. Mus er langt mer glad i sjokoladepålegg eller
peanøttsmør.
- Det er lite heldig å bruke gift. Det kan medføre
sekundærforgiftning ved at andre dyr spiser musen. Dessuten er
det stor sjanse for at musen dør inne i huset. Den råtne
museskrotten vil fort lukte, og det kan være vanskelig å
lokalisere hvor lukten kommer fra. I noen tilfeller må man åpne
vegger og gulv. Det er en myte at mus trekker ut for å drikke
når de har fått i seg gift.
I tillegg er det fare for at andredyr, som for eksempel
fugler kan forgiftes, i tillegg til at mennesker også kan få
dette i seg. Folkehelsa anbefaler at dersom man vil bekjemte mot
gift bør dette gjøres av eksperter.
Forebygg vannskader!

- Husk alltid å stenge av vannet (med
stoppekrana) dersom du reiser bort for noen dager eller uker.
- Om boligen din står tom på vinterstid: La det stå på litt varme
sånn at rørene ikke fryser.
- Bruk autorisert rørlegger dersom du får
problemer.
- Meld snarest i fra til styret dersom du har mistanke om
vannlekkasje.
- Gjør deg kjent med hvor vanninntaket til borettslaget er:
Hovedinntak er i kum ved husveggen i nr
98, plassert 2,90 m fra selve husveggen (Se bildet). Her kan vann til
hele borettslaget stenges av.
Det er også kum for delvis vannavstengning
mellom bolig 64 og 66, og kran i grunnen foran bolig 44.

Vannmåler og stoppekran
Bildet viser vannmåler og hovedstoppekran for vann
(rød hendel).
Svarte tall på vannmåleren angir vannforbruk i
kubikkmeter, dvs. 1000 liter. Røde tall i liter. Ved også å se på de
røde viserne, kan vannforbruket måles med deciliters nøyaktighet.
Ovennvnte vannmåler, med målernummer 13T032310, står på 77,53 + 0,003 +
0,0005 kubikkmeter = 77.533,5 liter. (Klikk på bildet for større.)
Vannmåler og stoppekran er plassert i vaskerommet.
Hvordan sjekke at jeg ikke har vannlekkasje?
Vannlekkasje fra f.eks. toalett/kran etc. kan bli en
kostbar affære. Flere tusen kroner ekstra på din årlige vannregning, kan
fort bli resultatet. Heldigvis: Alle borettslagets boliger har
vannmåler. Det er derfor lett å sjekke evt. lekkasje.
Gjør sånn:
1. Les av vannmåleren, noter tallet så nøyaktig som mulig.
2. Ikke tapp vann på f.eks. et par timer.
3. Les av vannmåler pånytt, noter tallet på nytt.
Dersom tallet er det samme nå som tidligere, har du ikke vannlekkasje.
Dersom tallet ikke er det samme, men høyere, har du vannlekkasje.
Ofte kan du stanse vannlekkasjen ved å skifte pakninger.
Normalt vannforbruk i Norge er ca 130 liter pr. person pr. døgn.

Sjekkepunkter:
NBBO og IF forsikring har satt opp
noen viktige sjekkepunkter for å redusere vannskader.
For vaske/oppvaskmaskiner:
- Sørg for at
gummislanger under trykk er godkjent.
- Steng vanntilførsel når maskin ikke er i bruk.
- Monter lekkasjestopper/varsel.
- Kontroller at avløpsslangen ikke har skarpe knekk og at den er godt
festet.
- Rens maskinens filter regelmessig
- Sjekk at det ikke er fuktighet på golvet under maskinen, og legg tett
belegg ved nyinnstallasjon.
Klikk på bildet så får du noen av
detaljene mer leselig.
Tette avløpsrør
Dersom du har problemer med avløp fra baderom/vaskerom/kjøkken, skru
først av vannlåsen og fjern evt. hår-rester etc.
Dersom dette ikke hjelper, prøv med flytende avløpsåpner (ikke Plumbo).
F.eks. av merke "Mudini", fås i rørleggerforretning. Husk å skylle godt
etterpå.
En annen løsning er å prøve å stake opp med en lang stake.
Aktiv Septikkservice kan også kontaktes, deres metode er vanligvis å
spyle med høytrykks varmtvann. De har en minstepris på nærmere 2.500 kr
for inntil en times arbeid.
Komfyrvakt
Glemmer du ofte kjelen eller steikepanna
på komfyren? Visste du at feil bruk av komfyr, f.eks. tørrkoking,
årlig krever store verdier - og liv.
Såkalte "komfyrvakter" kan monteres uten bruk av elektriker, koster
rundt 3.000 kroner og bør være "FG-godkjent" (dvs. godkjent av
Forsikringsselskapenes Godkjenningsnemnd).
Du kan lese mer om komfyrvakter her:
www.dinside.no/bolig/har-du-en-slik-pa-kjokkenet/61639362.
BRANNINSTRUKS
Dersom brann oppdages, gjør følgende:
1. Varsle naboer
2. Evakuer hus
3. Slokke brannen.
Ved mindre branntilløp: Forsøk å slokke brannen med tilgjengelig
slokkeutstyr (brannslukkingsapparat). Lukk dører og vinduer. Hvis brannen ikke slokker straks,
er det viktig at dører til det rom der det brenner holdes lukket. Dette
hindrer spredning.
Samlingspunkt ved evakuering, er fotballplassen nærmest Danvik skole
(nedenfor hus 36).
Husk alltid å varsel brannvesen v/ evt. brann - tlf 110.
Røyk og brannslukking
Mandag 16.12.19 i tidsrommet kl 12 til kl 17 fikk vi besøk av
Firesafe for utskiftning av brannslukkingsapparater og røykvarslere.
Besøket var meget vellykket: De kom inn i alle boligene og dokumenterte
røykvarsler-plassering i alle boligene. Veldig bra!
Det nye brannslukkingsapparatet heter Houseguard, 6 kg pulver, 43A. Hver
bolig har fått utlevert et brannslukkingsapparat.
Brannslukkingsapparatet har en levetid på ca 10 år, men må ha fagmessig
ettersyn/service etter 5 år. jevnlig kontroll kan du lett klare selv.
De som ønsket kunne levere det gamle dagen etter, og Kaare i styret
besørget videretransport til Lindum søppelfylling for gjenvinning.
Samtidig ble nye røykvarslere montert i 26 av boligene: Ei Electronics
650Iw. Hver av disse boligene fikk, på borettslagets regning, montert to
slike varslere: En i første og en i annen etsasje. De som allerede hadde
røykvarslere av ny dato, eller som hadde røykvarsler tilknyttet
vaktkompani, kunne velge å beholde sine egne røykvarslere, mot å
undertegne egenerklæring: De - eller evt. ny andelseier - måtte
forplikte seg til å underrette styret dersom opplegget med vaktselskapet
opphører, evt. når nåværende røykvarslere er modne for utskiftning.
De monterte røykvarslerne har innebygd batteri. Dette skal kunne vare i
10 år, dvs. hele røykvarslerens levetid. Når batteriet ikke virker
lenger, må hele røykvarsleren skiftes.
Se ellers bruksanvisningen som ble levert sammen med røykvarslerne.
Aktuelle kontrolltiltak - bør gjøres halvårig eller oftere:
-
Sjekk at
brannslukkingsappararets viser er på grønt.
-
Vend brannslukkingsapparatet
noen ganger opp/ned, bank samtidig gjerne litt i bunnen på
apparatet.
-
Sjekk at røykvarslerne
piper, ved å trykke inn knappen.
I forbindelse med utskiftningen
mottok alle andelseiere et infoskriv i sin postkasse. Det finner
du også her.
Både det ene brannslukkingsapparatet og de to monterte røykvarslerne som
borettslaget har betalt for, er borettslagets eiendom. Det skal følge
boligen, dvs. ikke fjernes ved evt. flytting.
Krav til røykvarsler i
leilighet:
- minst 50 cm fra vegg, og
- må kunne høres på soverom med døren igjen.
- minst en røykvarsel i hver etasje.
Dette betyr: Har du bare en røykvarsel i hver etasje, plasseres
en utafor soverommet, dvs. i gangen nede.
Den andre plasseres oppe, gjerne på kjøkken.
Røykvarsler må være godkjent, dvs CE-merket.
Optisk
røykvarsler er raskere til å oppdage såkalt "ulmebrann"
(røykutvikling), mens ionisk
røykvarsler reagerer raskest når åpen ild. Begge typer er godkjente, men
optisk røykvarsler anbefales.
Noen har røykvarsler-modeller som kan kobles sammen, enten trådløst eller med
ledning. Alarmen høres da i alle røykvarslere samtidig.
Noen har røykvarslere som er koblet til en ekstern alarmsentral.
Noen røykvarslere har pausefunksjon. Ved å trykke inn denne, stopper du
alarmen.
Har du røykvarsler uten slik funksjon, kan det ta en tid før alarmen
selv slår seg av. Du kan prøve å vifte bort røyken, evt. ta ut batteriet, for å slå av alarmen.
Røykvarsleren har egen testeknapp. Trykk den inn, hold den inne. Da skal
du høre alarmlyden. Sjekk røykvarsleren regelmessig,
gjerne månedlig.
Borettslaget kjøpte inn og monterte nye røykvarslere i
desember/19.
Firma Firesafe sørget for at dette ble gjort
forskriftsmessig.
De aller fleste var enkeltstående, av merke Ei Electronics 650Iw.
Røykvarslerne skal vare i 10 år, og har innebygd batteri som varer
like lenge.
De som ikke fikk montert røykvarslere, var ikke interessert.
De var enten tilknyttet alarmsentral, eller hadde selv montert
røykvarslere av ny dato.
Disse andelseierne må kontakte styret når disse varslerne er 10 år
gamle, eller dersom avtale med alarmselskap avsluttes.
Elektrisk anlegg og utstyr
Rundt 40% av alle
husbranner skyldes feil, mangler og/eller gal bruk av elektrisk anlegg
eller utstyret. Andelseier/beboer må selv sørge for at det innenfor leiligheten (fra
sikringsskap, inklusive sikringer og sikringselementer) blir foretatt
nødvendig ettersyn og vedlikehold. Det elektriske anlegget i leiligheten
skal til enhver tid tilfredsstille gjeldende sikkerhetskrav. Feil og
mangler må rettes snarest.
Beboeren/andelseieren må selv dekke
kostnadene ved reparasjon og vedlikehold. Som hovedregel vil det være krav om at autorisert installatør utbedrer
eventuelle feil. Alle installatører plikter å skrive ut en
samsvarserklæring etter utført arbeid, der de bevitner at arbeidet er
utført i samsvar med gjeldende regler.
Styret anbefaler beboerne til ikke å betale regningen før samsvarserklæring er mottatt.
Samsvarserklæringen er viktig dokumentasjon ved seinere
forsikringsoppgjør, ved salg og andre tilfeller.
NBBO
og IF forsikring har utarbeidet et skjema for sjekking av det elektriske
anlegget.
Noen gode råd:
- Bruk kun godkjent utstyr
- Ikke trekk skjøteledninger gjennom døråpninger
- Om sikringer, brytere, stikkontakter og/eller koblingsbokser er
unormalt varme, kan det tyde på overbelastning.
- Slå av TV-apparat med av/på-knappen.
- Trekk ut støpslet på elektriske småapparater når de ikke er i bruk
(NB: Ikke trekk i ledningen)
Klikk på bildet
så får du noen av rådene og retningslinjene mer leselige.
Oppbevaring av brannfarlig væske/gass
Tabellen viser maks volum av brannfarlig væske/gass som du kan
oppbevare i bolig eller garasje. Vare under klasse A må ikke oppbevares
på loftet:
Klasse |
Type |
I bolig |
I garasje |
Klasse A
- Ekstremt brannfarlig, merket F+
- Meget brannfarlig,
merket F |
Væsker med flammepunkt høyst 23°C; som bensin,
aceton, rødsprit (96 %), lynol, propan og butan. |
55 liter brannfarlig gass.
5 liter brannfarlig væske. |
55 liter brannfarlig gass.
100 liter brannfarlig væske. |
Klasse B
Brannfarlig |
Væsker med flamme-punkt over 23°C og under 55°C;
som parafin, white-spirit, terpentin, rødsprit (60 %). |
50 liter brannfarlig væske. |
500 liter brannfarlig væske. |
Klasse C |
Motorbrensel og fyringsolje med flammepunkt over
55°C, som diesel. |
200 liter brannfarlig væske. |
500 liter brannfarlig væske. |
Farlig
gassflaske
Har du gassgrill?
Normal levetid for en gassbeholder/gassflaske er 10 år, og maksimalt 15
år. Produksjonsdato/utløpsdato skal være stemplet på flaska. Om flaska
var gått over dato da du fikk den fylt: Lever den tilbake og få den
byttet i ei flaske med riktig holdbarhetsdato. Ellers kan du f.eks. risikere
lekkasje fra ventil, og i verste fall alvorlig ulykke. Flaska på bildet (klikk på bildet for større) ble
fylt i 1996. Selv om den fungerte bra på borettslagets sommerfest, har
den forlengst gått ut på dato.
Se forøvrig her:
http://www.dinside.no/933900/det-er-500-000-ulovlige-gassflasker-der-ute
Borettslagets ansvar for brannsikring:
I forskrift om brannforebyggende tiltak, paragraf 2.5, heter det bl.a.
- Eier av bolig skal sørge for at boligen er utstyrt med minst en
sertifisert røykvarsler i hver etasje, plassert slik at den høres tydelig på alle
soverommene når dører er lukket.
- Eier av bolig skal også sørge for at boligen er utstyrt med
slokkeutstyr, f.eks. pulverapparat på minimum 6 kg med ABC-pulver. Dette
må kunne benyttes i alle rom.
Borettslaget betraktes formelt som eier av bolig.
Borettslagets ansvar er
følgelig - med mindre annet bestemmes av styret/generalforsamlingen - å
sørge for at det i hver bolig er minst en godkjent røykvarsler i
hver etasje og
et godkjent brannslukkingsapparat.
Samt å skifte/fornye dette når "holdbarhetstiden" er utløpt.
Borettslaget bestemmer type.
Beboere som måtte ønske ytterligere utstyr, evt. en spesiell type, må
selv skaffe, bekoste og installere dette.
I tillegg til ovennevnte, tilbyr Danvik borettslag
årlig brannsikringskontroll av fagfolk (ikke lovpålagt), samt gratis flatt batteri til to røykvarslere.
Brannvesenet har også feiing annethvert år eller sjeldnere, samt obligatorisk tilsyn av bl.a. brannvarslere og
brannslukkingsutstyr, hvert 4., evt. hvert 8. år.
Ifølge regelverket skal røykvarsler og brannslukkingsapparat skiftes
hvert 10. år.
I de fleste boligene ble nåværende utstyr skiftet i 2009.

Rotter, mus og gift
Borettslaget har skadedyr-forsikring
mot rotter og mus. ABC skadedyrteknikk
sjekker borettslagets åtestasjoner 4 ganger i året, og evt.
etterfyller. Åtestasjonene er blanke aluminiumsbokser, og det er
plassert totalt 10 åtebokser på vårt borettslagsområde. Det er
åtebokser på følgende endevegger: Ved nr 36, 40, 42, 50, 80, 64, 66,
76, 92 og 114. Åteboksene fylles med
Bromadiolon, som får gnagere til å dø av indre blødninger.
Bromadiolon er farlig for mennesker, og ved forgiftning må lege/veterinær
straks kontaktes. Opplys at preparatet inneholder antikoagulerende
stoff. Motgift er Vitamin K1.
For å unngå at rotter og mus etablerer seg i din bolig er renhold og
gode rutiner mht søppel, nøkkelord.
Sjekk også rørstussene som stikker ut på endeveggene i grunnmur. Her
bør påsettes netting for å hindre at mus/rotter kommer inn i
matboden.
Loftsviftene
er plassert på loftet, sånn cirka midt på loftet.
Av klimamessige grunner bør loftsvifta alltid være på, og den bør
"styres" med en regulerbar bryter.
Vifta på loftet kan slutte å fungere, evt. bråke mye, evt være
brannfarlig, dersom den ikke reingjøres.
De opprinnelige
loftsviften er av merke
Indola Electric type CVE 3 A.
Seinere har en del andelseiere fått denne skiftet med vifte av merke
Villavent VV-450/L, model 1, eller Flexit
Ulv 125.
Se her for instruksjonsmanualer,
og klikk på bildet for større.
Du kan lese mer om ventilasjon og loftsvifter her.
|